Nan og venting på bryllupet til Mr. Inge!

Så våknet vi i Buriram på en Søndag, og det var en uke frem til bryllupet til Mr. Inge. Hva gjør vi nå? Vi ble fort enige om at det var altfor langt og kjøre hjem til Badebyen igjen. Så var det en som kom på den gode MPR MC ånden, la oss kjøre og se hva som skjer! Og for en tur det ble i den ånden.

Buriram-Udon, Udon via Nong Kai til Phu Rua, så til Nan, så en dagstur i Nan til Pua. Så over Sirikit dammen og til Utharadit. Så tilbake til Udon. Så til Sakon Nakon og bryllupet til Mr. Inge.

Egen story om det.

Når dagen starter med sånne veier, da blir det en lys dag. På vei ut fra Buriram og solen over høyre skulder.

Han som eier denne rosa telefonen vil ha bilde av seg selv med sin rosa telefon. Veiviseren stiller villig opp.

Historien bak dette er for lang, det holder og si at i Thailand så spiser vi Thaimat

Litt sightsjåing på Ubol dammen.

En Harley må alltid innom en Harly sjappe, så også denne gangen.

Lyggelige gatan i Udon er flyttet, men vi fant den uten problemer.

Så et gourmet måltid på en Irsk bar av alle plasser.

Men så seg kulden på. Veiviseren ville sørover, men reisebyrået var stengt for kvelden.

Ny dag, nye muligheter. På vei fra Udon til?

Frokost hos den danske Baker i Nong Kai og det kl 12 på dagen.

Så det obligatoriske bildet på Mekongs bredder. Laos i bakgrunn.

Veiviseren er godt påkledd så langt nord i Landet.

Choppar savnet Pappen, men fikk litt farskjærlighet av Veiviseren. Det hjalp.

Så til Phu Rua, og der var det kaldt.

Veien til Phu Rua var ikke av det beste slaget, men her rett før. Og veien bare steg og steg, og kaldere ble det. Men nå hadde vi et mål.

SÅ kaldt var det…..

Så til den eneste lokale internasjonale restauranten for mer gourmet mat. Denne gangen var vi innom 7-11 og kjøpte frostvæske.

Vi holdt oss til grensen så mye vi kunne, men her overdrev vi litt. Grenseposten er ikke opnet ennda. Nydelig vei til og fra.

Vakker natur og delvis vakker ungdom.

På toppen av nok en topp, og flere ble det.

Da vi kom til Nan hadde Mr. Per, som kom fra CM, ordnet rom til oss, noen kalde hadde han også tryllet frem. Takk Per.

Igjen dette rosa kameraet. Nok en blindvei, men like glad for det.

Mr. Tananka tok seg en raftingtur over til sine venner i Laos.

Mer internasjonal gourmet mat.

For noen fine veier i Nan. Med nytt kart og et gammelt kart så var det lett og finne de nye veiene.

Flere fjelltopper..

Neida, ikke slutt enda.

Null trafikk på disse veiene, og nydelige veier.

Ny vei som ikke gikk lengre en til bunnen av bakken, men morro var det.

De andre ventet klokelig på at vi fikk med selvsyn sett at veien ikke gikk lengre. Men til neste år prøver vi igjen...

Så var det oppover den neste toppen igjen.

Bare nyt bildene.

Og her bygger de ny vei for bare oss i MPR MC drømmer jeg om.

Mr. Tananka sjekker kvaliteten på årets avling.

En liten pause på enden av en ny blindvei.

Pua. Opp i skoddeheimen skal vi i dag, bare lekkert.

Så stod Choppar opp og da kom solen med han. Litt påtatt smile fra de som var litt lei ventingen.

Te party fikk vi også med oss. Ikke sikker på hvor dette var.

Her har de noe som heter Ipump, og den virket ikke.

På toppen rett overfor Queen Sirikit dam. Om det gikk ferge viste vi, eller brydde oss ikke noe om det i det hele.

Mye småveier for og finne fergekaien.

Og her kom fergen. Vi ble litt bekymret for matserveringen på fergen, men der ble vi overrasket igjen.

Noen smårestauranter på dammen.

Og en liten butikk.

Etter at Veiviseren kom seg trygt ombord med den tyngste sykkel, da kom Mr. Per og. Så kom..

..den ene etter den andre.

Her var det ingen fergebillitør som sa, Ikke kjør før jeg sier kjør, KJØR!

Mr Tananka klarte og jobbe seg over og sparte litt penger på det.

Her venter vi på klarsignal fra Havnesjefen om at vi kan legge ut på den farefulle ferden over dammen.

Dette er den nye veien til fergen.

Det er kun i Nord de kan bygge sånne veier.

I sånn natur så hører “naking” til, men ble stoppet at en skarp fløyte da jeg ville ta den helt ut!

Så i land på den andre siden. Og nye gode veier ventet på oss. Etter en stund kom vi fram til at Utaradit var et egnet mål for dagen.

Veisjefen i Nan skal få julekort og kurv fra meg hvert år fremover.

Så på vei fra Utaradit, og mot Udon. Snart skal Mr. Inge gifte seg, og da må vi Østover igjen.

En pust i bakken før vi kjører mot Lomsak.

Bare for og bevise at han ikke bare spier Kai suk suk.

Igjen en Harley på skruing.

Men så kom det en Riskokermekanikker og fikset hele greia med en litt større hammer.

Japsene og Tyskerene har samarbeidet før, og disse sykklene trenger bare en vask sånn i dann og vann. Tror de må ha bensin også, men det er jeg ikke sikker på.

Mr. Stian har kjøpt seg hvitskjorte til bryllupet.

Så er vi klar til turen til Sakon Nakon og bryllupet til Mr. Inge og Koy. Sir. Bob og Mr. Magne kom opp fra Badebyen.

Spenningen øker etterhvert som vi nærmer oss Sakon Nakon.

Så litt støvskylling mens vi planlegger!

Vi sender ut Mr. Stian og Choppar for og finne ut hvor Mr. Inge med følge bor. Mr. Inge vet fortsatt ikke at vi kommer. Men alle andre vet det.

Se egen story fra Bryllupet til Mr. Inge og Koy.

Så en fin vei mellom Sakon Nakon og Kalsin, på vei mot!

Jammen ble det ikke Korat Hotel.

Litt leking med telefonen, og mer ble det.

Og her leker alle med telefonene. Nå har vi begynt og sende melding hele tiden. Slutt på snakking, men etter støvskylling..

Ved foten av Khao Yai, og her fikk vi ikke kjøre over fordi noen Taiwansk produserte eksosannlegg bråket for mye.

Men vi kom oss til “Siste Øllstopp” alikevel.

Ca 3500km på 10 dagers kjøring + et brylupp + litt til.

Takk til alle som var med.

Best regards,
MPR MC

 
 
© 2017 Mai Pen Rai MC
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.