Hat Yai Bikeweek -12

Det er ikke så ofte vi legger turen sørover, men denne gangen var det ingen vei utenom. VP Esp1 var alene i sør, og da føltes plikten bare behaglig.

Pga av en nøkkel-løs Choppar så kjørte Veiviseren alene nedover, med en selvpålagt overnatting I HH. Landbrukskontoret ble behørig besøkt.

Torsdagen kom som alle andre Torsdager i HH, sterkt forkjølet!

Så bar det videre nedover mot det mørke sør, som skulle vise seg og ikke være mørkt i det hele tatt.

Esp1 skulle møte meg 100(30)km nord for Suratthani! Og alle som kjenner vår kjære VP vet at dette var altfor ambøsiøst for våre kjære VP. Etter diverse telefoner så fant vi hverandre, og gjensynsgleden var selvfølgelig stor.

En natt i Suratthani er ikke det helt store, men kombinasjonen VP og Veiviseren viste seg og være en fulltreffer nok en gang.

Neste dag, tror det var fredag, så skulle vi til Hat Yai via Don Sak for og møte deler av Sang Som Riders MC. Rob og Mark!

Fra Don Sak til Hat Yai er det ca 250km, og vi brukte 7 timer på den turen! Steam og svovel kunne sees på lang vei komme ut av Veiviseren. Etter og klart det kunststykke og miste nøkkelen til sykkelen, fikse en clutch og jeg vet ikke hva, så tok vi en stopp på den lille Øen nord for Songkla. Vakkert.

Så inn til Hat Yai, og der viste det seg og være vansklig og få hotel pga. de mange Malysierene som har fått opp øynene for det vakre Thailand. Men som kjent, for snille gutter ordner alt seg.

Vi fant en «body masasje» som var delvis ombygd til hotel, og der fikk vi rosa rom. Bedre blir det ikke.

Lørdagen ble en ren MPR MC tur rundt i det vakre sør. En tur innom Zoo i Songkla, tur på beachen, tur på tur! Så tilbake til Hat Yai og ut på treffplassen som selvfølgelig var flyttet uten at det var informert om det.

Så tilbake til vårt Rosa Hotel, mate VP, og tilbake til treffplassen. Mye folk og mange fra Malysia og Singapore. Hyggelige folk overalt, og alle kjente vår kjære VP. «MPR MC Colours» var på scenen flere ganger. Bandet som spilte, «Y Not 7», http://www.youtube.com/watch?v=RlTQO-78IBk var et populært band og leverte så til de grader.

Søndagen sa vi farvel til Mark. Rob skulle være med nordover siden han skulle tilbake til Øen. Da begynnte problemene med hans sykkel...

Fru Esp1 hadde klar Thai mat til oss i Casa del Hideaway. Spaggetti!

Helt knekt etter maten valgte vi og ta kveld. Esp1 hjemme og Veiviseren trodde han skulle til Suratthani, men bommet litt på veien. Oppdaget ikke dette før han svinget inn til HH rundt midnatt. Dette beviser at mørkekjøring ikke er bra!

En ny og særdeles vellykket kveld i HH der natten ble avsluttet på «Hole in the wall» i det solen kom opp. Så sjarmør etappen tilbake til Badebyen, alene.

Takk til VP Esp1, takk til alle gamle og nye venner, takk til et Sørlige Thailand for fine veier, fin natur og utrolig kalde og friske øller.

Noe negativt var det og. Tror vi startet begynnelsen på en skillsmisse i et ekteskap som knapt var kommt i gang, samt at jeg mistet den ene skoen av det elste skoparet mitt!

Sir Bob, Veiviseren og en nøkkelløs Choppar, bare en tok turen. Som nom na!

Iskremmen smaker ikke fult så godt når en er alene på fergen.

Tomme veier, fint vær. Livet blir ikke bedre en dette.

På Sukwilai laget de ny parkeringsplass til oss, de nederste bildene er fra returen.

Veiviseren på sin faste første pit stop i HH, og mer ble det.

Litt morrakaffe, så er en klar til og møte Esp1.

Igjen tomme veier, og nydelig kjørevær.

Så kommer vi til sør og morroa begynner. Esp1 skulle komme og møte meg 100km oppover, men det var bare 30km.

Og der kom han, uten telefon etc hadde vi aldri funnet hverandre.

Etter en masse kyssing og klemming fant vi ut at vi hadde litt for mye veistøv i halsen til og ignorere det.

Støvskylling på gang rett ved hotellet før innsjekk, og en fremtidig prospect med gravemaskin følger godt med.

Godt innpakket så er VP ikke så værst og se på!

Ikke sant?

Rett før resepsjonen og innsjekk kom problemet, hvis det er kvalifisert til å kalles problem.. Er en tom for bensin når sykkelen stopper 10 meter fra pumpen? Nei, fant vi ut. Bare feilplassert pumpe.

Litt familielykke før vi tar oss helt ut i Surratthani.

Valgets kval, men øllene enes vi fort i.

Hvis bilder sier mer en tusen ord, da er kommentar unødvendig her.

Veiviseren har fått napp hos serveringsdamo, men det viste seg at det var kun bilde hun var interessert i.

Det tar da ikke ende på gjensynsgleden.

Så på vei til Hat Yai som skulle vise seg og bli en prøvelse for Veiviseren og hans kjente korte lunte!

En trenger ikke mer i livet, sykkel, bensin og veier er nok.

Gjengen fra Øen. Rob og Mark i midten.

Ingen tur ute 7-11, Robs sure frue i midten.

Mer problemer og en mer krøll har jeg "aldri" møtt, og vil heller aldri møte igjen.

250km på 7 timer er ikke kjøring, heller ikke morsomt.

Thailands lengste bro? Rett nord for Songkla.

Den lille øen nord for Songkla hvor vi tok en stopp. Vakkert skue..

Nydelig utsikt, men vi ble etterhvert lei av og høre på hvor bra sykkel han hadde hjemme i Oz.

Ingen kommentar, men uansett hva som dukker opp i fantasien så er det sikkert rett!

Endelig fremme i Hat Yai. Litt leting etter hotel, og vi fant....

Pink Lady Hotel. Et hotel som bygges om fra «body masasje» til hotel, eller omvendt. Ikke bryr vi oss om det, men dette er vårt nye hjem i Hat Yai.

Esp1 blir venn med alle, her med to fra Malaysia.

Veiviseren smiler av ekte gled for første gang denne dagen!

Og i Thailand spiser vi Thai mat, det har Pappen sagt. Her på Bamboo Bar.

Lørdagen skulle vi oppleve Hat Yai og Songkla. Her fra Songkla Zoo, hvor vi selvfølgelig ikke gikk inn. Bare stoppet for et bilde så alle tror at vi reiser rundt og opplever ting!

2000 bath i bot for og kaste buksa, mer om dette senere.

Veiviseren under Nagas lykkevann!

Det er med beklagelse og melde av vi sannsynligvis, helt uforskylt, startet begynnelsen på skillsmissen på et ekteskap som knapt var kommet i gang. Hun ymtet noe til sin mann om en drøm hun hadde med mange bikere på en gang, og det likte ikke den nye ektemann noe særlig! Beklager så mye. Vi kan ikke styre drømmene til alle damer vi møter på vår vei, vi er bare til for og skape glede. Ikke lett!

Tom for ord, bildet taler for seg selv. Beachen i Songkla.

Alle som kjører mye med Veiviseren vet at sokker ikke er på prioriteringslisten i det hele, så derfor dette uvanlige bilde med nye sokker. 99 bath for fire par er ikke så ille!

Et sånt vakkert syn kan jeg ikke unngå og forevige, og deler det gjerne med dere som ikke var med.

På treffplassen var det som vanlig mange artige kreasjoner på 2 hjul. Mye vakkert.

Har sansen for at det kun er fantasien som setter grenser på hva som blir laget.

Esp1 og Royal Thai Consul, Mr. Dato`! Kjenner du han som Esp1, er du trygg i dette og neste liv!

Klarer ikke og la vær og ta bilde av det som trolig er den beste sykkelen og ha i Thailand.

De forventet mye folk, og det kom det!

Militæret var på plass for og forsvare oss mot...tja, det var det da..

Esp1 og Khun Ohm fra Øen.

På vei til hotelet for og parke og mate Esp1 før det tar helt av.

Det er ikke bare i de sentrale størk at matvrakene bor. Vi finner dem i sør også.

Parkert, mett og blid. På vei til festen.

Y Not 7 spilte, de var ganske så populære for 10-15 år siden. Og det tok helt av og spille det kan de.

Esp1 var selvfølgelig på scenen med dem og viste frem fargene! Fikk ikke bilde av det!

At HD gutta er feite vet vi, men dette var den minste buksa de hadde.

SangSom Riders MC nyeste medlem, Mark.

Esp1 får luftet fargene nok en gang. Vakter og militæret rygger unna når Esp1 med målrettet blikk er på vei på scenen.

Esp1 og Rob, gode venner igjen.

Veiviseren liker ikke denne chopperen, selv om det tok han fire år og bygge den.

2 min etter at musikken stoppet var plassen tom for folk. Muligens de har god erfaring i evakuering i det dype sør.

Som vanlig er det noen som trenger start hjelp. Vi hjelper til med og ta bilde.

Og flinke gutter som vi var, så ble det Pick Up hjem igjen.



Vel tilbake på våres lokale Thai restaurant Bamboo Bar, møter vi igjen våres venner i Heros End MC og Mr. Bang.

Søndags morgen ringer Esp1 og sier med blid stemme at han er klar. 2 min senere ringer han igjen, denne gangen med panikk i stemmen «Hvor er buksa mi?». I løpet av minutter strømmet hele betjeningen til og kort tid etter ble buksa lokalisert utenfor nødutgangen. Hvordan den havnet der vet bare Esp1, men han husker det ikke!

Så litt mer pakking og han er denne gangen helt klar.


Mark ble igjen i Hat Yai da mopeden måtte på sykehus, men nå fikk Rob problemer med sin sykkel.

Sykkelen fikset og etter knapt en mil var han tom for bensin. Veiviseren freser nok en gang og forbanner alle som bor på Øen bare for og være sikker på at ingen er glemt.

Esp1 trodde at han var frisk, men det var han ikke. Her etter at han prøvde og stoppe Rob som hang etter, men blåste forbi en bensinstasjon som lå 500 meter før et giga-veikryss. Man stopper før kryss, ikke etter. Muligens på Øen er fornuften litt anderledes.

Så var det noen som hadde blokkert veien, satt opp telt over hele motorvein, fått bandet i gang og holdt stor fest.

Men det gjorde ikke noe siden omkjøringsveien så sånn ut.

Casa del Hideaway. Esp1 er hjemme igjen. Her fikk vi ekte Thai mat laget av hans kone. Spaggetti!

Yngstemann viste null interesse for HD, men derimot stor interesse i en R sykkel.

Morgen stemning i HH tidlig på ettermiddagen.

Takk til alle som var med på og lage dette til en kjempetur, og takk til dere som minnet oss på at ikke alle kan kjøre med MPR MC.

Best regards,
MPR MC

 
 
© 2017 Mai Pen Rai MC
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.